Det og padle nedover en elv i en uke, gjennom stryk, forbi bakevjer og valser, det er noe for seg selv. Men padlingen var bare en del av det. Vi levde enkelt, sov under åpen himmel eller i huk. Maten lagde vi fra bunnen av på bål (vi hadde tillatelse fra brannvesenet). Ikke en eneste dag spiste vi kneip, vi kokte havregrøt til frokost og stekte pannebørd til lunsj. Hvert måltid tok ca 2 timer +. Deilig.

En annen fantastisk ting var det at mobiltelefon og klokke lå igjen i bilen. Vi visste ikke hva klokka var og vi kunne ikke nå noen, og ingen kunne nå oss. Vi fikk ro.

VI var åtte stykker fra forskjellige deler av landet: Trøndelag/Møre, Follo og Vestfold. Aldersspennet var 20 år, fra 18 til 38. Vi opplevde noe av det en irsk speiderleder jeg kjenner sa en gang: "Det flotte med speidern er at vi alle er venner, også på tvers av alder".

Under turen leste vi en del fra en bok, "Tre i Norge ved to av dem", da denne handler mye om nettopp det å padle på elv.

Denne samme boka tok Ksenia og jeg med oss da vi en uke seinere, av abstinenser, padla fra Bru til Yttre Enebakk og tilbake igjen. Vi fant ut det på padle på flatvann er litt anderledes enn å padle elve, man må bruke en del andre tak og strømmen i vannet oppfører seg andreledes. Langen tar forresten ca 2 timer.

I etterkant av disse hendelsene har jeg også gått igang med å fikse opp en av de gamle røde kanoene til gruppa. Jeg har slått meg til i garasjen på speiderhuset. Der kommer jeg nok til å holde på litt utover sommeren!